bestmedbart

Seksuellorientering

Legning er noe de fleste har, tilogmed dem som ikke har sex har en egen legning for det.

Aseksuell

panseksuel

bifil

polymaorøs

queer

heterofleksibel

homofleksibel

homo

lesbisk

hetero

De mest vanlige leningene er som kjent homo, hetro og bifil.

Jeg er en mann og jeg liker damer. Den logiske sluttningen er at jeg er heterofil.

Problemt oppstå i det øyeblikket jeg også liker menn, men det gjør meg bare til bifil.

Så kommer det største problemet, jeg tiltrekkes av mennesker som selv identifiserer seg som skeive på en eller annen måte.

Jeg synes det er merkelig at så mange av de merkelappene vi har på sexen vår sier så mye om kjønnorganenen de som deltar, men så er det jo et vist fokus på kjønnorganer når man puler, så det er kanskje ikke så rart.

Så sitter jeg her å tenker at det er et problem, men nå innså jeg akkruat at det ikke er et problem i det hele tatt.

Jeg liker folk og så er det noen folk som liker meg.

Jeg er merkelig, men en trivelig fyr.

Selvom jeg ikke søker noen forklaring på hvorfor jeg er den jeg er, så har jo tanken streifet meg.

Min far er en mann som ble født som en mann og som kler seg som en mann og oppfører seg som en mann og liker damer, upåklagelig prakteksemplar av en mann med andre ord

Min mor er en dame som ble født som en dame og som kler seg som en dame og oppfører seg som en dame og liker menn, en flott rollemodell for kvinnerollen.

Så, hvem er det som har skylda for mitt vrange, forvridde, syke, speilvendte snudde og unormale forhold til kjønn?

Åjoda, det skal jeg fortelle dere. Det er Rupert sin skyld.

Rupert er død, så jeg føler det er greit å fortelle vår historie.

Rupert kom til oss som ung dame, hun hadde eggstokker og et lekent feminint ytre. Så kalte vi Rupert for Rupert, ikke et spesielt pent navn til en ung dame. Rupert fant seg godt til rette hos oss, men en dag tok min mor Rupert med til legen og tok fra henne eggstokkene. Både jeg og min bror slet med pronomen allerede før dette; vi sa både han, hun og den. Men nå ble alt totalt kaos. Alle trodde Rupert var en mann, og til slutt tror jeg Rupert også trodde det, for han lå bare på sofaen og blei fetere og fetere.

Jeg sitter altså igjen med en forestilling at man blir født som kvinne, fjerner eggstokkene, får seg et nytt navn og blir en mann i løpet av livet, sånn skal det rett og slett være. Ikke rart jeg er ute å kjøre?

OKok, jeg tar meg vann over hodet i dag.

Selv om du sikkert sitter ytterst på stolen og tripper av spenning så kommer jeg ikke til å gi livet ditt mening i dag, jeg kommer heller ikke til å gi det mening i morgen. Og i tilegg til det kommer ikke du til å klare det med det første heller! Jeg skal derimot gjøre mitt ytterste for å slå deg litt i ansiktet og minne deg på hvor patetisk det hele er.

EMO for voksne. Jeg er voksen og EMO, for oss voksne er emokulturen ikke så strengt definert som det den er for 14åringer. Vi voksenemoene har ingen dresscode og slike ting, vi deler bare en felles interesse for livets meningsløshet og den herlige følelsen av å føle seg følelsesløs.

Det finnes mange måter å oppnå emosjonell nummenhet på. Risping i sin egen hud et den desidert mest patetiske måten å oppnå nummenhet på. Det er beint frem uoriginalt og latterlig. Men all respekt til dem som gidder. Selv er jeg en kulturelt ødelagt (preget) taper som tyr til rusen. Jeg er godt innenfor det som er sosialt akseptert når det kommer til ruskonsum, men det sier mer om samfunnets normer enn om meg.

Jeg lager opplegg til konfirmantungene mine som handler om rus.

Hvorfor ruser du deg? Hvorfor ler du av hvor patetisk du er når du ruser deg? Hvordan i helvete har du klart å snu fyllesyke til noe positivt?

Vi ruser oss for å bli numne og lykkelige, men i hovedsak tror jeg vi gjør det for å kunne snakke om det etterpå. Det er faktisk fortsatt cred å skryte av hvor dum man har vært i fylla, hvor mye spenn man har brukt, hvilke syke situasjoner man har kommet opp i og hvor jævla  mye fylleangst man fikk av det hele.

Så nok engang innser jeg det latterlige og patetiske i mitt eget liv uten å gjøre en dritt med det.

?Jeg er altfor glad i rus til å slippe taket? ?Jokke

Men dagens mål er å fortelle deg hva meningen med livet er, så her kommer det:

Du bruker dit voksne liv på å takle, bearbeide og glatte over de varige menene du ble påført som barn. Du som alle andre ble kraftig traumatisert i din barndom, barndommen er en serie med traumer. Du var redd, aleine, liten, ensom, forlatt og fortvila. Og nå prøver du febrilsk å gjøre det beste utav det. Ikke spør meg hvorfor du gidder, men du skal ha for innsatsen.

Lykke til!

Jeg begynner på testosteron i løpet av høsten. Dette kommer til å bli den største forandringen som noen gang har skjedd i mitt liv. Det er dette jeg har drømt om og tenkt på hver dag i mange år. Jeg gleder meg som en gris.

Men hva gjør jeg i mellomtiden? Det er lenge siden jeg bestemte meg for å leve selvom jeg står på ?vent?. Jeg har alltid ment at det ikke er noen vits i å sette seg ned å vente på at andre skal fikse livet ditt. Men nå, som ting kommer til å skje så snart bli ventetiden ektra merkelig.

Det er en uendelig lettelse å vite at ting ordner seg, at jeg kommer til å få mørkere stemme og at min drøm kommer til å gå i oppfyllelse. Men hva skal jeg finne på i mellomtiden?

Jeg er for tiden bostedsløs. Det er 14 dager uten en hjem, så jeg overlever, men merkelig er det. Da jeg var liten drømte jeg ofte om å pakke en sekk og bo på gata. Nå har jeg pakket en sekk og bor om 4 timer på gata. En befrielse og sikkert et helvete.

Jeg har en jobb og nonen tusenlapper på en konto, så livet er helt ok selvom det føles som om det står helt stille.

Hvor skal jeg? Ingen plass. Jeg skal bare overleve i 3-4 måneder, overleve til jeg får testostreon. Komme meg gjennom dagene. Kanskje kommer jeg til å lære noe, men jeg tror i grunnen at jeg kommer til å telle timer og trø meg igjennom denne sommeren.

God somme

Hvorfor er det så himla hipt å fornærme folk på grunnlag av kjønnutrykk. De mest brukte fornærmelsene er basert på kjønnsutilstrekkelighet. Du kan ikke være utilstrekkelig i ditt egent kjønn, det er ditt kjønn og du gjør det på den måten du selv vil. Samme hva du liker å si, gjøre, ha på deg, hvem du puler, vil pule, har pult og samme hvordan du ser ut, du er ikke dårlig på å være mann eller damer eller, eller, eller noe annet, noe mer, noe mindre, noe utenom, noe.

Folk må slutte å bruke kjønn som grunnlag for fornærmelser!

Det er uendelig mange mennesker som oppgjennom tiden har kommet med kommentarer av typen "du ser ut som en mann"

Blir jeg fornærma? Ja, jeg blir det. Jeg blir det fordi ingen forteller "vanlige" menn at de ser ut som menn, det er noe man sier til mennesker man antar at har fitte, men som man ikke synes oppfører seg deretter. Hva slags oppførsel som er passende for mennesker utstyrt med fitte aner ikke jeg, men det er tydelig at jeg ikke fikser det.

Målet med dette innlegget:

1. Jeg skal slutte å komme med kommentarer som disser folk på grunnlag av kjønn, kjønnsidentitet, legning og kjønnsytrykk og jeg oppfordrer deg til å gjøre det samme.

2. Jeg skal slutte å bli fornærma, for i det øyeblikket jeg blir fornærma gir jeg dem rett. Jeg gir dem rett i at det finnes spesielle ting spesifikke kjønn burde gjøre. Jeg annerkjenner otkjønsmodellen og jeg gir dem rett.

Dere tar feil og jeg driter i hva du tror jeg er, sier jeg er, synes jeg er og jeg driter faktisk også i hva jeg ER.

Jeg går å ER et annet sted, la meg være det jeg er i fred.

Så, det finnes tre typer do.?mannedo? ?damedo? og ?handikapdo?. I situasjoner der jeg er litt usikker på hvordan folk vil reagere på at jeg bruker ?deres? do går jeg på handikapdoet. Og i den anledning har jeg en ting å melde; kan dere kjønnskapable ikke handikapete mennesker SLUTTE med å drite på handikapdoen! Det er respektløst å bruke andres do til å bæsje på! Dere har en egen do der dere kan sitte å drite til krampa tar dere! D

et er sikkert utrivelig nok å være handikapet fra før om du skal gjøre det enda mer utrivelig med dritlukta di.

Ha en trivelig uhandikapet dag!

Jeg blogger fordi jeg tror jeg har noe å si, det tror vel de fleste som blogger, selvom de færreste av oss har noe å bidra med.

Hvis det ikke er nok å lese hva jeg tenker kan du også se en film jeg er med i her:

http://ostv.studentersamfundet.no/2010/09/01/det-akademiske-kj%C3%B8nn-2/

Bart, som de fleste vel har forstått ønsker jeg meg bart, for å få bart må man enten ha testikler som produserer testosteron eller man må få testosteron av staten. For at staten skal gi deg testosteron må GID-klinikken på rikshospitalet gi den diagnoes transeksuell. GID (gender identity disorder). Diagnosen transeksuell får man etter ca ett år med utredning, hvis man er så heldig å oppfylle de kriteriene som er satt.  Det er kun diagnosen transeksuell (64.0) som gir deg mulighet til å mota behandling i form av hormoner og operasjoner.

Den første samtalen min hos GID er overstått. Den gikk i hovedsak ut på at jeg fikk høre en forsvarstale av GID-klinikken sin virksomhet før jeg svarte på et spørreskjema med flotte spørsmål av typen: ?har du noen gang solgt kroppen din?? ?blir du tent av å gå med manneklær?? ?onanerer du mens du har på deg manneklær?? På det siste spørsmålet ble jeg veldig fristet til å svare ?Nei, jeg bytter til kjole først.?

Allerede før min første samtale fikk jeg tilsendt en tykk bunke med spørreskjemaer, noe som i og for seg er helt greit, men jeg synes kanskje at den første timen kunne blitt brukt til å prate med meg i steden for til meg. Jeg har ikke kritisert GID sin virksomhet og derme trenger jeg ikke å høre på at de forsvarer den.

Det er utrolig hvor lite fyllesyk man blir når man har slutter å røyke, anbefales!

Jeg heter Luca, og  ja, jeg bor i 2.etasje. Jeg er 24 år gammel og transkjønnnet

Denne bloggen vil i hovedsak handle om min vei ut av ?skapet? og inn i verden som mann. Spør meg om hva du vil.

Kjønn. Det eksisterer idag to kategorier kjønn; mann og kvinne. Inndelingen er i hovedsak basert på hvilken type reproduksjonsorganer man har, men det er som de fleste vet flere oppgaver og forpliktelser knyttet til det å være mann eller kvinne utover hvilken type celler man bidrar med i befruktningsøyeblikket.

Det er vanskelig å finne en fellesnevner for alle menneskene som tilhører et kjønn, det er kanskje derfor så mange sverger til den enkle inndelingen basert på hva man har mellom bena, men mye av kjønnet sitter i hodet. Det er ikke eggstokkene som får kvinner til å gå sammen på do, fnise, snakke om følelser og gråte. På samme måte kan man vel ikke skylde på penis når menn oppfører seg på en måte vi anser for å være typisk mandig.

Det finnes såklart forskjeller i hormoner og lignende hos de respektive kjønnene, men mye av de tingene vi forventer av gutter og jenter gjør de nettopp fordi vi forventer dem.

Men hva med de som bryter disse kategoriene? Personer med testikler som blir oppdratt som gutter, men som alikevel utvikler et feminint adferdsmønster og kvinnelig kjønnsidentitet. Dette er et fenomen hverken jeg eller forskere kan forklare, men det hele koker vel uansett ned til at alle mennesker er like mye verdt og at biologiske menn som vil gå i kjole må få lov til det. Ikke bare burde mennesker få lov til å gjøre kjønn på den måten de vil, de burde også i større grad bli respektert og annerkjent av samfunnet.

De fleste har vel en eller annen gang enten blitt fornærmet eller fornæremet noen med å påpeke at det de gjør er typsik mandig eller kvinnelig. Gutter som gråter blir kalt jentete og jenter som spiller fotball blir kalt lesber. Jeg mener at kjønnsrollene er for trange, det stilles rett og slett for høye krav til kvinnelighet og mannlighet.

En mann gjenkjennes ikke på sitt kjønnsorgan, han gjenkjennes av omverden som mann på grunnlag av andre  kriterier slik som skjegg, brede skuldre maskuline klær og adferden sin. Menn snakker på en annen måte en kvinner og om andre ting enn kvinner, ikke alltid selfølgelig, men det er etter slike kriterier vi gjennkjenner en person som ett kjønn og behandler personen deretter.

Så hvis de ser en person på gaten som du putter inn i kategorien kvinne, og denne personen oppfører seg som en kvinne og føler seg som en kvinne så er denne personen i realiteten en kvinne i vår verden, uavhengig av om denne personen er født med eggstokker eller testikler.

Jeg føler meg som en mann, jeg kler meg som en mann, jeg tror jeg i all hovedsak oppfører meg som en mann, men jeg ser ikke ut som en. Derfor blir jeg ikke gjenkjent av mine omgivelser som mann og dette oppleves fortvilende og smertefult. Derfor vil jeg gjerne ha et ytre som passer overens med mitt indre. Det er dette transkjønn (transseksualisme) handler om.

Dette er den første posten på min nye blogg ;)